Vi må snakke om penger – frilansøkonomi uten filter

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om penger? Og hva må vi egentlig tjene som frilansere for å få et bærekraftig arbeidsliv? I en ærlig og innsiktsfull episode av Frilanslivet løfter Hanna von Bergen og Christina Skreiberg på lokket til temaet alle kjenner på – men få snakker høyt om: økonomi.

Foto: Sara Angelica Spilling

"Vi kan ikke leve på luft og kjærlighet. Vi trenger hard cash inn på konto for å drive med det vi digger å gjøre," sier Christina.

Og selv om kjærligheten til kunsten og formidlingen er det som trekker folk inn i kulturbransjen, er penger et helt nødvendig fundament – et tema som fortsatt er preget av tabu og usikkerhet.

Dugnadskultur og pengeskam

Hanna peker på det hun kaller kultursektorens "dugnadspregete" tankegang:

"Du er veldig heldig som får jobbe med kultur. Og på mange måter er man jo det. Men det blir nesten litt flaut å få godt betalt. Det er som om man må unnskylde seg for å ville ha en anstendig lønn."

Dette gjør det ekstra utfordrende for frilansere å stå i egne forhandlinger – særlig når de møter oppdragsgivere som ikke selv forstår hva frilansarbeid faktisk innebærer.

Bak hver pris ligger et regnestykke

Et av de viktigste poengene fra episoden er at prising handler om mer enn bare antall arbeidstimer. Det handler om erfaring, forberedelser, rettigheter – og ikke minst alt det som følger med det å drive et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.

"I et regneeksempel viser Hanna at hvis du fakturerer 50 000 kroner i måneden, så går omtrent 43 % bort i faste og variable kostnader, skatt, pensjon og feriepenger. Det betyr at du i praksis sitter igjen med rundt 28 500 kroner – altså 57 % av beløpet."

Dette er tall som tydeliggjør hvor lite man faktisk sitter igjen med – og hvorfor det er helt nødvendig med en realistisk prissetting. Creo anbefaler et tillegg på 38,8 prosent når du fakturer vs om du hadde fått inn pengene som ansattlønn.

Skambelagt kunnskap – og behovet for transparens

For Christina var et vendepunkt da hun fikk en skattesmell etter sitt første frilansår. Det ble starten på en mer bevisst økonomisk strategi:

"Jeg tjente 170 000 det første året. Jeg hadde ikke satt av skatt. Etter det begynte jeg å sette meg mål: Jeg skal fakturere for 40 000 i måneden."

Slike mål hjalp henne å velge oppdrag med mer bevissthet – og å våge å forhandle. Episoden belyser også hvor viktig det er å tørre å spørre kollegaer hva de tar betalt – noe som fortsatt oppleves kleint for mange.

"Det kan føles invaderende å spørre: ‘Hva tok du for den jobben?’ Men det er sånn vi lærer," sier Christina.

Tips til frilansere: Løft blikket – og prisen

Begge programlederne oppfordrer frilansere til å se på egen virksomhet som en bedrift – og ikke falle for fristelsen til å sammenligne med timelønna på gamle deltidsjobber.

De snakker også om hvordan man kan bruke veiledende satser fra fagorganisasjoner som forhandlingsverktøy, og hvorfor det er smart å variere pris ut ifra hvem oppdragsgiveren er:

Hanna deler et konkret eksempel som mange frilansere vil kjenne seg igjen i:

"Jeg hadde gjort det samme foredraget for en skole to ganger før – for en ganske lav sum. De hadde en sånn fastsatt timesats og mente det ikke var noe rom for forhandling. Men tredje gangen fikk jeg tilbud igjen, og da sa jeg rett ut at jeg ville ha 5000 kroner – ellers takket jeg nei."

Hun forventet et avslag, siden det tidligere hadde virket «helt låst». Men denne gangen fikk hun et overraskende svar:

"De svarte bare: 'Det går fint.' Og da tenkte jeg: Herregud, jeg kunne fått det tidligere også!"

Det ble en slags oppvåkning:

"Det sier jo noe om at man skal tørre å gønne litt på. At det vi tror er låst, kanskje ikke er det likevel. Og det var ikke verdt det for meg å gjøre det foredraget for mindre – ikke lenger."

Historien understreker et viktig poeng i episoden: Det å tørre å sette høyere pris – og faktisk stå i det – er ikke bare økonomisk viktig, det er også personlig styrkende.

Kort oppsummert:

• Snakk med kollegaer om penger – det er både nyttig og nødvendig.

• Tenk bedriftsøkonomi – trekk fra utgifter, skatt, pensjon og ferie.

• Sett deg mål for hva du trenger å fakturere for å ha et bærekraftig frilansliv.

• Bruk fagforeningers satser som ryggdekning i forhandlinger.

• Vær raus – men strategisk – alle jobber trenger ikke betale likt.

Lytt til episode 137 “Vi må snakke om penger” med Frilanslivet. Det koster 49 kr i måneden å abonnere på podkasten og du finner den hos Spotify og Apple podcast. Du får da tilgang til 200 episoder av Frilanslivet. Se hele biblioteket av episoder her.