Utforsk artikler om blant annet hvordan du skaffer oppdrag, setter pris, skriver kontrakter og navigerer frilanslivet. Sorter etter tema for å finne det du leter etter.
Ønsker du også andre ressurser sortert etter tema, ta turen hit.
For du er aldri ferdig!
Det er noe de fleste frilansere har til felles: fri er det som kommer til slutt, hvis det er noe tid igjen. En gang arbeidsoppgavene er unna. Litt av og til. Kanskje.
Det funker ikke. Og jo lenger du holder på sånn, jo mer merker du at det ikke funker.
Det er noe en venn av Christina sier, og det sitter: nei er et ja i forkledning. Det betyr ikke at du kan forvente å få ja av alle, alltid. Men det betyr at et nei ikke nødvendigvis er svaret – det er kanskje bare den første runden.
Fordi det finnes nesten alltid en annen vei.
Frilanslivet-podkasten fikk 18 avslag på tilskudd i løpet av 2024. Og i 2025 hadde Hanna 17 avslag på andre tilskudds-søknader. Det sier noe om hvor mye vi søker – og hvor vilkårlig tilskudds-verden er. Men det sier også noe om at avslag er en helt vanlig og forventet del av frilanslivet, ikke et tegn på at noe er galt.
Avslag er jævlig. Det er dritt. Det er tøft. Og det er lov å si det.
Det finnes to typer skummelt. Den ene er den der kroppen skriker fra – vondt i magen, alt i deg sier trekk deg unna, dette er feil. Den typen skummelt er viktig å lytte til.
Og så er det den andre. Den med kriblinga. Litt nervøsitet. En spennende mulighet du ikke er helt sikker på om du får til. Men du er giret. Du vil egentlig veldig gjerne. Det er den typen skummelt vi vil du skal si ja til.
Det er en ting å vite at man bør sette grenser. Det er noe helt annet å faktisk gjøre det – særlig når du akkurat har kjempet deg frem til det stedet du alltid har drømt om å nå.
Du vet hva det er. Det prosjektet du egentlig brenner for. Boken du snart skal begynne på. Søknaden du skulle ha sendt fra i vår. Det skriveprosjektet, det kunstprosjektet, det der som faktisk betyr noe – og som likevel havner bakerst, dag etter dag, fordi det ikke akkurat haster.
Hanna ble spurt om å spille en konsert. Fersk musiker. Ingen anelse om hva man egentlig tok. Og så fikk hun spørsmålet på telefon: hva skal du ha?
Hanna jobbet mye. Var ettertraktet som frilanser. Fikk masse muligheter. Men tjente likevel skikkelig dårlig.
Frilanslivet hadde ikke eksistert om vi hadde holdt alt vi vet tett til brystet. Vi tror genuint på at du får det bedre, vi får det bedre og verden blir et bedre sted – av at vi heier på hverandre, deler erfaringer og ser på hverandre som potensielle samarbeidspartnere heller enn trusler.
Men det er ikke alltid lett.
For jo, det er kjedelig. Men det er også noe av det viktigste du gjør for frilanslivet ditt – og det er langt mindre skummelt enn du kanskje tror.
For mange av oss er e-post et sted ting samler seg. Mailer vi har sett på men ikke svart. Mailer vi har tenkt å svare på. Mailer vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Og midt oppi det hele: viktige beskjeder, tidssensitive forespørsler og ting vi faktisk trenger å handle på.
Du sitter der og venter på at det skal føles riktig. At du skal ha lyst. At du skal være i modus. At motivasjonen skal dukke opp og gi deg et vennlig klapp på skulderen og si: nå er det på tide.
Du blir syk. Noen rundt deg blir syke. En global pandemi. Et brudd. En baby som ikke sover. En pappa som dør.
Livet bryr seg ikke om deadlines
Du vet følelsen. Du er midt i noe, og plutselig: å, jeg må huske å sende den e-posten. Og så prøver du å holde det i hodet mens du fullfører det du holdt på med. Og så glemmer du det.
Det er ikke fordi du er uorganisert eller slapp. Det er fordi hjernen din ikke er bygget for det.
Vi hører det igjen og igjen fra frilansere og utøvere: savnet etter tid til det skapende. Tid til å skrive, male, lage. Og den vanligste forklaringen er at det ikke er nok timer i døgnet.
Du vet hva du kan. Men sitter du og venter på at noen skal ringe og tilby deg akkurat det oppdraget du drømmer om – uten at du egentlig har fortalt noen hva du vil?
Ordet "nettverksbygging" får mange til å få lyst til å gå hjem og lese bok. Det høres ut som noe du bør gjøre, men ikke egentlig har lyst til. Noe strukturert og litt jålete, med champagne og small talk om hvem du kjenner.
Men hva om du bytter ut hele tankegangen?
Som frilanser bærer du mange hatter. Du er utøver, markedsfører, økonomisjef, regnskapsfører og HR-ansvarlig – alt på én gang. Det er lett å bli overveldet. Og når alt føles for stort, er det fort gjort å ikke begynne i det hele tatt.
Å være frilanser kan være frihet, fleksibilitet og muligheten til å styre sin egen arbeidshverdag. Men det kan også bli ganske ensomt.
Å være en profesjonell frilanser handler om mer enn å levere godt arbeid og holde avtaler. Det handler også om hvordan du følger opp menneskene du møter på veien.
Christina jobbet i mange år som frilansjournalist. Og så, i løpet av noen måneder, kjente hun det: piffen var ikke der på samme måte. Ikke helt plutselig, men gradvis. Hun satte seg ned og tenkte: er dette det jeg fortsatt vil?
Også om det ikke ble slik du hadde håpet!
En venn av Hanna sa dette om en utstilling de jobbet med: «Hvis det kommer masse folk, feirer vi. Og hvis det blir en katastrofe og ingen dukker opp – feirer vi det også.» pris eller sette grenser?
Christinas bok og utstilling Hei nabo! ble lansert for ti år siden. En fortelling om å bli kjent med naboene sine – et seksårig dokumentarprosjekt hun la ned enorm innsats i. Og så, i det den var ferdig, tenkte hun: er det det?
Du har valgt å stå utenfor det faste arbeidslivet. Det er en ting. Men det er lett å havne i en tanke om at frilanslivet likevel bare er en annen versjon av den samme malen: åtte timer, fem dager, tilgjengelig hele tiden, på kontor, med de samme folkene, på de samme tidspunktene. Men nei!
Det høres nesten for enkelt ut. Drikk kaffe. Men dette er faktisk ett av våre aller beste tips til å bygge nettverk, skaffe oppdrag og få ting til å skje i frilanslivet.
Det første året Christina jobbet som frilansjournalist tjente hun 170 000 kroner før skatt. Hun hadde ingen pengemål. Og så kom skatteoppgjøret.
Det er en drøm mange frilansere har: at oppdragene skal komme av seg selv. At noen skal oppdage deg, ringe deg, tilby deg akkurat det du har lyst til å jobbe med. Det skjer. Noen ganger. Men du kan ikke bygge et frilansliv på det.
Du har valgt å gå den litt rare stien – den som ikke er motorveien. Du jobber for deg selv i medie-, kunst- eller kulturfeltet, og har sikkert møtt blikket. Det der blikket med litt tristhet i seg, fra folk som lurer på om du virkelig kan leve av dette. “Hva med pensjonsparing? Kan du leve av det? Er du sikker?”
I medie-, kunst- og kulturfeltet kommer de fleste oppdragene via folk du har møtt før. Nettverk er ikke bare hyggelig – det er helt avgjørende. Les våre 8 tips om hvordan du bygger relasjoner som faktisk gir deg arbeid (og mening).
To norske rettssaker fra 2025 viser hva som skjer når bilder brukes uten avtale. Lær hvor grensene går for opphavsrett, bruksrett og ansvar – for både fotografer og bildebrukere.
