Opphavsrett for fotografer: To rettssaker som viser de vanligste fellene
Opphavsrett til fotografier blir ofte først et tema når noe har gått galt: Et bilde brukes uten avtale, noen “fikk lov” fra de som delte bildet, eller kunder videredeler bilder de egentlig hadde begrenset rett til å bruke.
Journalist Christina Skreiberg snakker med advokat Sebastian Stigar og advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland fra Bryn Aarflot om to norske rettssaker fra 2025 viser hvor grensene går og hva både fotografer og bildebrukere bør lære av dem.
Artikkelen er basert på en Frilanslivet podkastepisode og er laget i samarbeid med Norges Fotografforbund, med tilskudd fra Kopinor. Vil du lytte til hele episoden? Sjekk ut Frilanslivets episode “206: Advokatprat om opphavsrett og fotografi – Ekspertepisode”.
Case 1: Boligfoto ble brukt i magasinartikkel
Hva skjedde?
Fotograf Kristine Elvemo hadde tatt profesjonelle boligbilder til en boligannonse. Senere skrev Kapital (Hegnar Media) en artikkel om boligen, og brukte seks av bildene fra annonsen, uten å kontakte fotografen på forhånd.
Da fotografen oppdaget det, krevde hun betaling. Partene ble ikke enige, og saken endte i retten.
Hva argumenterte Hegnar Media med?
De mente blant annet at:
De hadde fått samtykke via eier av boligen.
Bruken var lovlig som del av en “dagshending”.
Med “dagshending” mente de at saken hadde nyhetsverdi, og at medier i slike tilfeller kan bruke bilder uten forhåndssamtykke, av hensyn til ytringsfrihet og rask nyhetsformidling.
Hva vant fotografen?
Fotografen ble tilkjent 12 500 kroner i vederlag.
Hun fikk også delvis dekning av saksomkostninger, men som i de fleste småkravsprosesser var denne dekningen begrenset til rundt 20 prosent av kravets verdi. Det betyr at hun måtte dekke en betydelig del av kostnadene selv, selv om hun vant saken.
Saken ble anket av Hegnar Media, men anken ble avvist fordi tvistesummen var for lav til å forsvare videre behandling.
Hva lærer vi av denne saken?
“Vi spurte kunden” holder ikke juridisk.
Mediers unntak har klare grenser.
Selv i nyhetssaker må bildebruken være begrenset.
Å vinne betyr ikke nødvendigvis full økonomisk gevinst.
Praktisk råd til fotografer:
Presiser i avtaler om kunden kan gi bruksrett videre.
Hvis det ikke står noe, er utgangspunktet at de ikke kan det.
Hva kom retten frem til?
Retten var enig i at saken kunne regnes som en dagshending, og at Kapital derfor i utgangspunktet hadde rett til å bruke bilder for å illustrere saken – uten å spørre fotografen på forhånd.
Samtidig slo retten fast at dette unntaket har klare grenser:
Fotografen er opphaver og rettighetshaver.
Oppdragsgiver kan ikke gi videre bruksrett uten avtale.
Bruken må være i tråd med god skikk og ikke mer omfattende enn nødvendig.
I denne saken mente retten at det ville holdt med ett bilde for å illustrere artikkelen. Ved å bruke seks bilder gikk mediet lenger enn formålet tilsa.
Det ene bildet ble derfor vurdert som lovlig brukt mot vanlig vederlag, mens de fem øvrige bildene ble regnet som ulovlig bruk, og utløste høyere (dobbelt) vederlag.
Case 2: Magasinportrett på firmaside
Hva skjedde?
Frilansfotograf Siv Dolmen tok et portrett til et intervju i Dine Penger. Senere brukte advokaten bildet på firmaets nettsider, uten å avklare det med fotografen.
Fotografen sendte faktura, og saken gikk til retten.
Hva argumenterte advokaten med?
At han hadde fått samtykke via magasinet.
At fotografen reagerte for sent.
Hva kom retten frem til?
Retten avviste argumentene og slo fast at:
Magasinet ikke kunne gi videre bruksrett.
Bruken var et vedvarende inngrep.
Fotografens dokumenterte pris skulle legges til grunn.
Hva vant fotografen?
Hun ble tilkjent 11 250 kroner i vederlag og rundt 7 000 kroner i saksomkostninger. Også dette var en småkravsprosess.
Retten mente bruken var særlig klanderverdig, og derfor fikk hun dekket mer enn vanlig.
Hva lærer vi av denne saken?
Avklar alltid med fotografen.
Profesjonelle aktører forventes å undersøke rettigheter.
God dokumentasjon gir bedre uttelling.
Praktisk råd til fotografer:
Ta vare på fakturaer, avtaler og tilbud. Dette er ofte det viktigste beviset ved konflikt.
Hva er en småkravsprosess – og hvorfor betyr det noe?
De fleste bildesaker behandles som småkravsprosess, som gjelder krav under 250 000 kroner.
Dette innebærer:
Enklere saksbehandling
Ofte skriftlig behandling
Begrenset dekning av advokatutgifter
Hovedregelen er at du bare får dekket rundt 20 % av kravets verdi.
Dette gjør at mange fotografer lar være å forfølge krav, selv når de har rett.
Felles lærdom fra begge sakene
Selv om sakene er ulike, peker de på de samme grunnprinsippene:
Rettighetene følger fotografen. Fotografen eier bildet.
God tro beskytter ikke mot ansvar.
Manglende kunnskap fritar sjelden for betaling.Dokumentasjon er avgjørende.
Tidligere salg, prislister og avtaler avgjør ofte hva du får.Små beløp kan gi stor belastning.
Selv små krav kan kreve mye tid og energi å følge opp.
Når lønner det seg å ta saken videre?
Summene per bilde er ofte lave, mens en rettsprosess kan være belastende. Selv i småkravsprosess får man sjelden dekket alle kostnader.
Praktisk takeaway:
Prøv å løse saken tidlig og skriftlig. Samtidig bør du bygge saken som om den kan ende i tvist: med dokumentasjon, prisgrunnlag og tydelig kommunikasjon.
Mini-sjekkliste: slik reduserer du risikoen for konflikt
For fotografer
Avtal bruken skriftlig
Presiser viderebruk
Dokumenter pris
Arkivér avtaler
For bildebrukere
Finn rettighetshaver
Be om skriftlig samtykke
Avklar bruk av bilder på nettsider og i markedsføring
Ikke anta at “det sikkert er greit”
Artikkelen er laget av Frilanslivet i samarbeid med Norges Fotografforbund, med tilskudd fra Kopinor, og bygger på en podkastepisode om opphavsrett for fotografer.
Kilder: Sebastian Stigar (advokat og partner, Bryn Aarflot), Edvard Hagen Aadland (advokatfullmektig, Bryn Aarflot)
Journalist: Christina Skreiberg