Hvordan fungerer opphavsrett for fotografer i praksis?
Fra det øyeblikket du trykker på utløseren, får du som fotograf automatisk rettigheter til bildet du har tatt. Bildet er beskyttet av åndsverkloven, og du trenger ikke registrere det noe sted.
Men… hva når rettighetene brytes? Hvilke rettigheter har du, og hvordan håndheve dem?
Journalist Christina Skreiberg, som driver podkasten Frilanslivet, har tatt en prat med to eksperter på opphavsrett; Sebastian Stigar, advokat og partner i Bryn Aarflot, og Edvard Hagen Aadland, advokatfullmektig, også i Bryn Aarflot. Begge har spisskompetanse innen immaterialrett og har bistått fotografer i saker som gjelder bruk av bilder og kreative verk.
Artikkelen er produsert av Frilanslivet i samarbeid med Norges Fotografforbund, med tilskudd fra Kopinor, og bygger på et faglig webinar og podkastepisode om opphavsrett for fotografer.
1. Hva er åndsverksloven?
Advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland:
Åndsverksloven regulerer rettighetene til åndsverk og nærstående rettigheter, altså kulturell produksjon. Det gjelder tekster, musikk, kunst, skulpturer, foredrag, bilder og mye mer.
Loven beskytter slike verk og skal balansere interessene til skaperne mot viktige samfunnsinteresser, som ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Den skal også skape insentiv til kulturell produksjon – hvis man ikke får noen rettigheter til det man skaper, er man gjerne mindre motivert til å skape og dele det med andre.
2. Hva er forskjellen mellom et åndsverk og et vanlig bilde?
Advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland:
Et fotografi som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, regnes som et åndsverk, og er beskyttet i hele fotografens levetid pluss 70 år etter opphaverens dødsår.
Et bilde som ikke regnes som et åndsverk, er beskyttet i fotografens levetid pluss 15 år. I praksis betyr det at alle fotografier har et vern, og at fotografen bestemmer hvordan bildene kan brukes.
Advokat Sebastian Stigar forklarer opphavsrett for fotografer under webinar og podkastepisode arrangert av Frilanslivet og Norges Fotografforbund. Video: Michal Dunin Tomaszewicz
3. Hvor vanlig er det med brudd på opphavsretten?
Advokat og partner Sebastian Stigar:
I en fersk undersøkelse så vi at over 70 prosent av fotografene har opplevd at bildene deres har blitt brukt uten samtykke. Under 50 prosent følger det opp. Jeg har ikke fått sett grundig på tallene ennå, men dette sier noe om hvor mange som lar det passere. Det er en utfordring, for hvis ingen håndhever rettighetene sine, lærer heller ingen at det er galt.
4. Hvem har ansvaret ved ulovlig bruk av bilder?
Advokat og partner Sebastian Stigar:
Hvis fotografen hevder at et bilde er brukt uten tillatelse, er det den som har publisert bildet som må bevise at samtykke finnes. Bevisbyrden ligger hos brukeren, og det er også der trøbbelet og eventuelle erstatningskrav ender opp.
Advokat Sebastian Stigar forklarer viktigheten av å skrive en avtale under webinar og podkastepisode arrangert av Frilanslivet og Norges Fotografforbund. Video: Michal Dunin Tomaszewicz
Foto: @fotografforbundet
5. Hva bør en kontrakt inneholde?
Advokat og partner Sebastian Stigar:
Det viktigste er å ha en avtale i det hele tatt. Mange kvier seg fordi de ikke vet hvordan de skal formulere den, men det enkle er ofte det beste. Skriv avtalen etter beste evne, med egne ord, og vær tydelig på hva som er avtalt.
En god avtale bør inneholde:
Hvem partene er
Hva som skal leveres og til hvilken pris
Hvordan og hvor lenge kunden kan bruke bildene
Hvordan fotografen skal krediteres
Hvordan endringer og tilleggsbruk håndteres
Muntlige avtaler er også bindende, men det er alltid tryggest å ha det skriftlig. Det gjør det lettere å bevise hva som ble avtalt.
6. Hva gjør jeg hvis noen har brukt bildene mine uten samtykke?
Advokat og partner Sebastian Stigar:
Start med å kontakte den som har brukt bildet og forklar situasjonen rolig og saklig. Mange saker løses med dialog. Dersom det ikke fører frem, kan du søke bistand fra en organisasjon som Norges Fotografforbund eller en advokat med erfaring fra opphavsrett.
Advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland:
Selv om du vinner fullt ut i en rettssak, kan det være både tid- og ressurskrevende å komme dit. Du har ingen garanti for at du får dekket sakskostnadene dine, i hvert fall ikke fullt ut. Det er derfor best å forsøke å løse saken utenfor retten.
7. Hvorfor er det viktig å si ifra?
Advokat og partner Sebastian Stigar:
Når du sier ifra, gjør du ikke bare deg selv en tjeneste, du løfter hele bransjen. Å håndheve rettighetene sine bidrar til at arbeidet med bilder og kulturproduksjon blir tatt på alvor, og at verdien av kreativt arbeid blir synlig.
Kort oppsummert
Du eier rettighetene til bildene dine fra det øyeblikket du tar dem
Ha alltid en skriftlig avtale, uansett størrelse på oppdraget
Les gjennom hva du signerer og vær bevisst på hva du gir fra deg
Si ifra om brudd – det styrker både deg og bransjen
Artikkelen er laget av Frilanslivet i samarbeid med Norges Fotografforbund, med tilskudd fra Kopinor, og bygger på et webinar og en podkastepisode om opphavsrett for fotografer.
Kilder: Sebastian Stigar (advokat og partner, Bryn Aarflot), Edvard Hagen Aadland (advokatfullmektig, Bryn Aarflot)
Journalist: Christina Skreiberg